Cow-Madness ~ Ku-galskap.

Sommeren er i stor anmarsj, og de fleste i likhet med undertegnede er nok voldsomt glad for det!
Sol, varme, kaldt drikke, solfaktor, bading, elgsafari i fjellet, varme sommerkvelder ute på terassen med noe godt å glasset (les alkohyler og VANN). Halvnakne mennesker med rød eller gyllen hud, fine sommerkjoler eller shortser, sandaler og bling-bling. Pikniker i hagen med spekeskinke og potetsalat, deilig grillmat og lesing på yndlingspleddet i grønt gress. Ah, sommeren er DEILIG! Kan også nevnte flotte grønne landlige omgivelser, kuer som lengter ut i finværet etter mange måneder i fjøset, kalvefødsler, fluer, glade (?) bønder og kubæsj i samme slengen.

Jeg har vokst opp et sted i flotteste Gudbrandsdalen, og er særs godt vant til kuer, sauer, kubæsjlukt, hopping på rundballer og gjemsel i høyet på låven, og traktorer. Har selv også jobbet i fjøs som sommerjobb da jeg var fjorten og femten år. Null problem. Traktorkjøring var gøy, selv om det var ulovlig for min del. Ekstra gøy var jo dét! ;)
Når jeg funderer over det så burde jeg tenkt over at hopping i høyet, tilstedeværelse i saufjøset ga meg rennende øyne og følelse av tetthet i luftveissystemet allerede i barneskolealder, men unger tror jeg overser sånne ting glatt. Hvertfall ikke noe jeg bet meg merke i, og heller ikke de rundt meg. Jeg hadde allerede vært gjennom mye blodtapping og stikkeprøver pga. elveblest ingen forsto noe av. Ingen tegn på noen dyreallergi der heller. Plutselig var det maten som ga utslag i en periode, og andre ganger ikke. Plutselig fikk jeg det når jeg gledet meg veldig til noe, eller gruet meg veldig til noe, som skolefremføring og slik. Men slikt ble jeg jo ganske vant til, så da føyet vi det psykiske innunder alt sammen også. Men periodevis var det fortsatt, så jeg tenkte ikke noe mer utover det enn at det ble en normal ting ved meg.

I 2006 fikk jeg påvist ku-allergi, gressallergi og diverse annet etter å måtte ligge i en iskald bekk etter å ha vært med min tidligere flamme på tur med traktoren og gressklipperen (husker ikke hva seansen kalles nå i øyeblikket, men sanking av gress til kuene i hvertfall. Ikke lage rundballer i hverfall. ) Heppi hurray, for den framtidige gardseieren Mari. Man kan ikke noe annet enn å le av det hele nå, egentlig. Men med litt allergimedisin overlevde jeg de somrene som skulle komme. Juhuu.
Jeg ble aldri gardsfrue der i gården etter vi gikk fra hverandre, men nå skal du høre.

I 2012 har allergien blusset opp igjen, og Mari har ikke forberedt sommeren som fersk kjæreste til en gardskar med kjøttdyr. Neida, jeg trodde faktisk at jeg hadde "vokst fra" den litt besynderlige allergien for de utrolig søte dyra (de er jo det!). Men neida, nå sitter jeg med rennende og kløende øyner, nese og svelg, og kunne tenkt meg huet stappa under vann atter en gang. Det er tid for kubæsj-gjødsling og horving av marka, og her inne sitter jeg og skulle ønske jeg hadde et berg av allergimedisin i skapet. Men neste år sverger jeg å aldri glemme det! Og hvis jeg skulle gjøre det -er det fullt lovlig å kakke meg i hodet med noe hardt!

Det tristeste av alt er jo at dette er spådd til å være siste dagen med finvær på ei lita stund, og inne sitter jeg og synes jeg er verdens kjipeste som kunne glemme min egen ku-galskap.. BAJS!

Har dere noen allergier? Hvordan takler dere dagene med det?

Ønsker om verdens fineste pinse til dere alle, og en fortsatt solfylt og herlig søndag!
LOVELOVELOVE! <3